Krigskorset
Postet av: Admin
-
10.11.08 kl. 09:00
-
Sist oppdatert: 12.03.2016 kl. 12:56
Krigskorset er Norges høyeste
utmerkelse. Medaljen rangerer foran alle andre
medaljer og dekorasjoner.
Krigskorset ble innstiftet i 1941
(samtidig som Krigsmedaljen)
for å hedre personer som på en særlig måte bidro
til nasjonen Norge under den pågående verdenskrigen.
Norge hadde ikke et eksisterende dekorasjonssystem før krigens utbrudd og det
hastet å få på plass en måte å hedre de norske
og allierte soldatene som deltok i verdenskrigen.
Siden man i hovedsak kun hadde to medaljer
(Krigsmedaljen og Krigskorset) å
benytte, ble Krigskorset innledningsvis utdelt både for
tapperhet, ledelse og for
andre særlige fortjenster for Norges sak (hhv. med og
uten sverd). Dette ble etter hvert endret og
Krigskorset ble gjort om til den rene
tapperhets- og ledelsesmedaljen som den skulle
være. Medaljen skulle etter dette alltid
tildeles med sverd og navnet på medaljen (om man
skal være nøyaktige) er derfor "Krigskorset med
sverd". Dette var et svært viktig
skille i medaljens, til da relativt korte,
historie. Medaljen ble en medalje for å hedre de
personene som gjorde en ekstraordinær innsats
under den pågående krigen, mens andre
fortjenster kunne hedres med egne medaljer man
hadde innstiftet spesielt for slike formål,
herunder Haakon VIIs Frihetskors m.fl.
Utdelinger for andre verdenskrig opphørte i 1949.
Da hadde man delt ut medaljen til i overkant av
270 personer, herunder 130 utenlandske soldater
og kongelige.
I de neste 50-60 år var Krigskorset en "sovende"
dekorasjon og det fantes simpelthen ikke et
godt nok system for å hedre personer som
utmerket seg spesielt i tjeneste for de norske militære styrkene
i operasjoner rundt om i verden.
Dette ble endret da Krigskorset (etter hvert
sammen med flere andre dekorasjoner)
ble gjeninnført i 2009. Medaljen kan nå
tildeles personer som oppfyller statuttene
(tildelingskriteriene) også for handlinger foretatt
i væpnede konflikter etter
andre verdenskrig. Krigskorset har igjen blitt
en aktiv dekorasjon og vil fortsette å være
Norges høyeste utmerkelse! |
|
|
Utforming
Krigskorset er et kløverbladkors (Olavskors)
i bronse. Norges riksvåpen er i relieff i midten
av korset.
Baksiden er normalt uten motiv eller tekst. Korset er
opphengt i båndet som er festet i en halv eikekrans på den øverste armen av korset.
Medaljebåndet er
preget i de norske farger,
rødt, hvitt og blått.
Medaljen ble under krigen produsert av det
engelske firmaet Spink & Son Ltd. Dette er
foreløpig den eneste produsenten
av Krigskorset, men firmaet Sporrong har levert
bånd og sverd til utgaven som kom i 2011. Medaljen ble
i årene 1941-49 levert til mottakeren i et rødt
etui som hadde
det Norske riksvåpenet preget i gull på lokket
(se bildet til høyre).
Mottakerne fikk tildelt utdelingsdokument sammen
med medaljen. Disse var undertegnet personlig av
bla. H.M. Kongen. Fra 2011 har mottakere fått
tildelt et komplett sett, med miniatyrmedalje og
båndstripe i tillegg til selve medaljen. Dette
settet kom i en egenprodusert eske.
Om du ønsker mer
informasjon om utforming og detaljer, ta en titt
på vår Studie. Du finner den i menyen til
venstre! |
|
|
|
Fakta og
tall
Krigskorset ble utdelt til totalt 273
personer under og like etter den
andre verdenskrig. Tildelingene foregikk fra
medaljens innstiftelse i 1941 til og med 1949. I tillegg ble syv franske
faner og bannere tildelt utmerkelsen.
Totalt
ti personer gjorde seg fortjent til medaljen
to ganger, mens én mottaker, Gunnar "Kjakan"
Sønsteby mottok Krigskorset med totalt tre sverd
(Krigskorset med sverd og to sverd).
Sønsteby er dermed Norges høyest dekorerte
borger. Mottakere som fikk Krigskorset flere
ganger mottok et nytt sverd for hver tildeling.
I de opprinnelige statuttene stod det at
mottakere av Krigskorset flere ganger fikk en
ekstra stjerne på båndet, ikke et nytt sverd. Noen få (3-4) mottok Krigskorset to
ganger før man endret dette til ekstra sverd og mottok
derfor en
stjerne til båndet. Disse omtales likevel som
mottakere av "Krigskorset med to sverd".
Nasjonaliteten på mottakerne (kun 2.
verdenskrig) fordeler seg på
følgende måte:
|
Nordmenn:
Franskmenn:
Britiske/Samveldet:
Polakker:
Amerikanere:
Dansker:
Grekere:
Franske faner og bannere:
|
147
66
43
13
2
1
1
7 |
 |
(Alle tildelinger etter gjeninnføringen i 2009
har vært til norske statsborgere).
Det totale antallet Krigskors som er tildelt
er per 11.03.16:
Til personer: 282 (273 fra 1941-49, 1 i
2009, 3 i 2011, 2 i 2013, 2 i 2014 & 1 i 2016)
Til faner og bannere: 7
NB! Her regnes kun antall mottakere av
medaljen og om én person har mottatt medaljen
flere ganger (med flere sverd) er ikke dette
tatt med i beregningen. Se mer informasjon under
"Tildelingsliste". |
|
Helge O. Mehre mottar sitt Krigskors
fra H.M. Kong Haakon VII den 5.9.1942.
Utdelingen fant sted på flybasen
North Weald i England. |
Det gjøres oppmerksom på at det er noe
usikkerhet knyttet til det totale antallet
mottakere.
Dette gjelder i blant annet antallet
franske statsborgere som ble tildelt
Krigskorset. Det var lenge usikkert om det var
to personer med samme navn (Pierre Lapie) som
hadde fått Krigskorset. Grunnen til dette var at
det i statsrådsoversikten i Gjems-Onstads bok
var ført inn to personer med dette navnet, hhv.
en løytnant og en kaptein. Dette fikk
Krigskorset.no avkreftet via den franske
forsvarsattachéen i Oslo som kontrollerte
tjenestelistene til Fremmedlegionen som deltok
under kampene i Narvik.
Det hefter også noe usikkerhet om
det totale antallet tildelinger ettersom nettstedet for
den franske Frigjøringsordenen i biografiske
artikler om medlemmene gir en oversikt over ordener
og
utmerkelser disse fikk. Her finnes ytterligere
sju navn som ikke forekommer i Gjems-Onstads
bok. Dersom det er riktig at også disse er
tildelt Krigskorset, vil det totale
antallet personer bli 281 for andre verdenskrig. Men dette kan også
være misforståelser om hvilke medalje de faktisk har
fått og at Krigsmedaljen er den riktige? Du kan lese mer om
dette temaet i artikkelen
"Hvor mange
har fått Krigskorset?" |
|
|
Norske mottakere
under 2. verdenskrig tilhørte følgende
våpengrener:
- Kongelige: 2
- Kompani Linge: 44
- Flyvåpenet: 30
- Handelsflåten: 19
- Marinen: 19
- Shetlandsgjengen: 12
- Special Intelligence Service: 12
- Hæren: 7
- Kystartilleriet: 2
- Hjemmestyrkene: 1 |
Arnold Hansen var eneste mottaker
av
Krigskorset som tilhørte hjemmestyrkene. |
NB! I oversikten ovenfor inngår også den danske
statsborgeren Kaj Birksted som tjenestegjorde i
det norske flyvåpenet.
Tre offiserer fra marinen (Andreas Andersen, Boy
Rist og Inge Steensland) er oppført under hhv.
Kystartilleriet og Kompani Linge ettersom de
mottok medaljen for tjeneste i disse
avdelingene.
Tildelinger under andre verdenskrig
De første mottakerne av det norske
Krigskorset var Kong Haakon VII og
daværende Kronprins Olav. Begge ble
anmodet av regjeringen om å bære
utmerkelsen den 28. november 1941. For å
knytte allierte nærmere Norges sak ble
også Krigskorset tildelt utenlandske
kongelige, herunder Kong Georg VI og
Dronning Elisabeth av Storbritannia og
Georg II av Hellas. Alle disse
utdelingene var uten sverd.
Den første ordinære tildelingen av
Krigskorset fant sted 12. desember 1941
da fem offiserer fra handelsflåten ble
tildelt medaljen. Dette var Anskar
Fredhjem som hadde deltatt under evakuering fra
Dunkerque og Carl I. Jensen, Einar F.
Isaachsen, Reidar O. Paulsen og Hans Gustav
Hansen som alle hadde vært med på føringen av de såkalte
Kvarstadbåtene fra Sverige til
Storbritannia. Dette var bare en av
flere utdelinger til personell fra
handelsflåten. |
For sin innsats under kampene i Norge,
da spesielt i områdene rundt Narvik, ble
flere utenlandske allierte offiserer og
soldater hedret med Krigskorset. Dette
inkluderte personell fra Storbritannia,
Frankrike og Polen. Utdelingene av
Krigskors for allierte soldaters innsats
i 1940 ble i hovedsak gjort i løpet av
1942, men enkelte tildelinger kom også
senere.
De første tildelinger til norske
militære kom 19. juni 1942 da totalt
femten personer ble tildelt Krigskorset.
Av personene som mottok medaljen var
blant andre Kaptein Martin Linge. Under
samme tildelingen ble også personell fra
Luftforsvaret hedret. Under senere
tildelinger samme år ble både mannskap
fra Flygevåpenet og "Shetlandsgjengen"
tildelt Norges høyeste utmerkelse.
I statsråd 18. desember 1942 fremmet
statsråd Oscar Torp forslag om å hedre
seks offiserer for sin ledelse under
kampene i Norge i 1940. Blant mottakerne
var General Carl Gustav Fleischer som
fikk Krigskorset for sin innsats
(planlegging og ledelse) under
felttoget i Nord-Norge i 1940. Fleischer
hadde tidligere utrykt en misnøye med at
det kun var norske sjøfolk som til da
var hedret med utmerkelsen. Fleischer
tok sitt liv 19. desember og utmerkelsen
kom for sent til at han mottok den
personlig.
|
|
Polske tropper (1940) |
|
Den 11. juni 1943 ble Krigskorset med
sverd tildelt seks personer. Av disse
var flere av medlemmene som hadde vært
med å gjennomføre den særdeles
vellykkede "Tungtvannsaksjonen", samt
kjente personligheter som Max Manus og
Gregers Gram. Innstillingene fra
krigsårene bærer ofte preg av
hemmelighold rundt operasjonene og har
derfor ofte begrenset med detaljer. I
tidsrommet som omtales i Grams og Manus'
innstilling gjennomførte de Operasjon
Mardonius i Oslo Havn, og deres innsats
der var nok tungtveiende for
tildelingen.
Gjennom krigen fortsatte tildelingene
til et vidt spekter av oppdrag og
operasjoner. Marinens operasjoner på
Norskekysten ble gjentatte ganger
hedret, det samme ble hemmelige oppdrag
utført av utestyrkene i det okkuperte
Norge. Det var i stor grad soldater
underlagt SOE/SIS som gjennomførte disse
oppdragene, som varierte fra bemanning
av radiosendere til sabotasje for å
ramme den tyske krigsmakten. Også
flygere som hadde deltatt i oppdrag over
Europa ble tildelt medaljen, herunder
personell som hadde tjenestegjort i
jageravdelinger og "Bomber Command". |
|
General Carl Gustav Fleischer |
Tildelingene av Krigskorset fortsatte
helt frem til, og fortsatte etter,
krigens slutt. De fleste overrekkelser
av medaljen i krigsårene ble gjort av
Kong Haakon VII på forskjellige steder i
Storbritannia. Både den Norske
ambassaden i London og de forskjellige
enheters leire ble benyttet til
utdelinger. Etter krigen ble
utdelingene i all hovedsak foretatt ved seremonier
på Slottsplassen i
Oslo.
I etterkrigstiden ble innsats gjennom
krigen og helt tilbake til 1940
gjennomgått og flere personer mottok
Krigskorset. Også sju franske faner og
bannere ble tildelt Norges høyeste
utmerkelse i en seremoni på
Slottsplassen den 7. juni 1946.
Hemmeligholdet rundt oppdrag og
operasjoner gjorde at innstillingene
ofte inneholdt mer informasjon om
begrunnelsen for tildelingen etter
kontra under krigen. Mange av personene
som deltok i hemmelig tjeneste fikk sine
Krigskors først etter krigen, heriblant
mange medlemmer av Kompani Linge,
herunder Gunnar Sønsteby.
Den siste som mottok Krigskorset før man
stanset utdelingen var Ivar W. Wagle.
Han fikk medaljen post mortem og var
siste mottaker før medaljen ble
gjeninnstiftet i 2009. |
|
|
Debatt og uenighet om gjeninnføring
Debatten hvorvidt Krigskorset skulle være
tilknyttet andre verdenskrig eller være en
utmerkelse også for andre væpnede konflikter
pågikk over flere år før det ble fattet en
endelig beslutning. I prosessen meldte media om
at det innad i forsvaret og regjeringen hadde
vært delte meninger. Blant annet skrev VG
08.12.2008 at SV skal ha motsatt seg å tildele
Krigskorset til de to marinejegerne som var
innstilt av forsvaret.
Det fremgår tydelig av artikkelen at
forsvarssjef Sverre Diesen ønsket en snarlig
avklaring fra
regjeringen om denne saken.
I boken
"Kampen" av Egil M. Kristiansen kan man også
lese om byråkratiet som i mange år lå
til hinder for å dele ut Krigskorset til
kaptein Eiliv Austlid (første mottaker etter
gjeninnføringen). |
Stridsfortjenstkorset / Militærkorset
Som følge av den langvarige debatten
om Krigskorset ble det foreslått et
Stridsfortjenstkors (senere omdøpt
Militærkorset) som skulle "overta" som
tapperhetsmedalje for Krigskorset.
Mangelen på muligheter for å hedre sine
soldater var begynt å bli et problem for
forsvarsledelsen. Ettersom regjeringen ikke ga noe endelig
svar på hvorvidt man ønsket å gjenåpne
for og benytte seg av Krigskorset og
andre norske dekorasjoner fra årene
1940-45, ble Militærkorset innstiftet av
Forsvaret for å kunne hedre sine
soldater for fremragende tapperhet og ledelse i
strid. Statuttene som ble vedtatt var
nesten identiske med Krigskorsets.
Medaljen var både i fysisk utforming og
i krav til mottaker svært lik
Krigskorset. Medaljen har Olavskorset i
bunn, men de Norske farger og det Norske
riksvåpenet er erstattet med hhv.
Forsvarets farger og logo.
Medaljen ble etter hvert delt inn i to
separate utmerkelser, henholdsvis
Militærkorset og Militærkorset med
sverd. |
|
ISAF / Militærkorset
© Forsvaret / Lars Kroken |
|
|
Approberingsnekt fra Kongen førte til at
medaljen offisielt fikk en svært lav rangering,
men medaljen ble likevel utdelt til et tyvetalls
personer og et fåtall av disse fikk medaljen med
sverd. Medaljen ble (naturlig nok) ofte båret
fremst av mottakernes dekorasjoner, til tross
for den offisielle rangeringen. Det ble besluttet å ikke videreføre
medaljen ved gjeninnstiftelsen av St.
Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen i
desember 2011. Hvorvidt noen av mottakerne av
Militærkorset vil overføres til noen av de andre
dekorasjonene vites ikke. |
Gjeninnføring og tildelinger etter andre
verdenskrig
I 2009 kom endelig en avgjørelse fra regjeringen
og Krigskorset ble gjeninnført som Norges
høyeste utmerkelse. Den 2. oktober 2009
ble Kaptein Eiliv Austlid den første mottakeren
av medaljen siden 1949.
Austlid mottok medaljen
post mortem
for hans kamp mot tyske fallskjermjegere ved
Hagevollen i 1940. Austlid hadde på tidspunktet
ansvaret for rikets øverste ledelse som ble
forsøkt tatt til fange av de tyske soldatene.
Austlid ble skutt og drept under forsøket på å
storme en tysk stilling.
Austlids etterlatte fikk overrakt medaljen av
forsvarssjef Sunde i en høytidelig seremoni på
Akershus festning. Til stede var også
statsminister Jens Stoltenberg og
forsvarsminister Grete Faremo. Se egen artikkel:
"Utdeling
av Krigskorset med sverd til Eiliv Austlid".
|
Utdelingsdokument
til Krigskorset |
|
|
Eiliv Austlid ble første mottaker av medaljen
siden 1949, men også han fikk sitt Krigskors for
handlinger foretatt under krigsårene 1940-45.
Første tildeling for handlinger foretatt etter
andre verdenskrig skjedde 21.01.2011 da
Marinejeger Trond André Bolle ble tildelt
medaljen post mortem. Bolle var en av to
offiserer fra Marinejeger-kommandoen (MJK) som
hadde/har vært innstilt til medaljen i en
årrekke for at de skal ha reddet livene til
flere kolleger i Afghanistan i 2005. Handlingene
foretatt av marinejegerne beskrives som uten
sidestykke etter andre verdenskrig. Hvorvidt den
andre offiseren også skal tildeles medaljen er
ikke kjent. |
|
Eirik Johan
Kristoffersens dekorasjoner |
|
8. april 2011 ble oberst Eirik Johan
Kristoffersen og Jørg Lian tildelt Krigskorset
med sverd av Kongen i Statsråd. Medaljene ble
delt ut i forbindelse med veterandagen 8. mai
2011 i en seremoni på Akershus Festning. Her ble
også Bolles etterlatte overrakt medaljen. Lian
og Kristoffersen ble med dette de første levende
mottakerne av medaljen siden 1949. Se egen
artikkel om utdelingen: "Utdeling
av Krigskorset med sverd til Bolle,
Kristoffersen og Lian".
I Statsråd 5. april 2013 ble ytterligere to
personer tildelt Krigskorset med sverd. Dette
var Lars Kristian Lauritzen og Kristian Bergh
Stang. 4. april året etter (2014) ble i tillegg
oberstløytnant Kåre Emil Brændeland tildelt
medaljen for sin innsats under et
evakueringsoppdrag i Bosnia-Hercegovina i 1994
og Aleksander Hesseberg Vikebø mottok
Krigskorset med sverd for handlinger i
Afghanistan. Han mottok samtidig St.
Olavsmedaljen med ekegren og ble med det Norges
høyest dekorerte siden andre verdenskrig.
Den foreløpig siste tildelingen skjedde i
Statsråd 11.03.16 da Fenrik Espen Haugeland
mottok Krigskorset med sverd for sin innsats i
Afghanistan i 2004, da han overmannet en
selvmordsbomber og trolig redde flere
menneskeliv.
|
Gjennomgang av handlinger fra 1940 til i
dag...
Forsvarsdepartementet varslet i
2011 at man vil gjennomgå store
deler av norsk krigshistorie for
å avdekke om det er flere
personer som har gjort seg
fortjent til Krigskorset uten å
ha mottatt det. Dette kan føre
til nye utdelinger, men arbeidet
vil nok ta mye tid å
ferdigstille.
At man stanset tildelingen i 1949
var lenge en betent sak og FD har i
pressemeldinger sagt at man ønsker å rette opp i
eventuelle urettferdigheter. Beslutningen om å
ikke dele ut Krigskorset til bla. hjemmestyrkene
og krigsseilere var i mange år svært omdiskutert
og det gjenstår å se hvilke avgjørelser som blir
tatt i arbeidet som nå er påbegynt.
Krigskorset som samlerobjekt
Etter krigens slutt hadde
forsvaret et relativt stort
overskuddslager av originale
Krigskors. Disse ble etter hvert
overdratt til Forsvarsmuseet
(trolig fordi man ikke regnet
med at dekorasjonene skulle
benyttes videre etter krigens
slutt). En del av dette
overskuddslageret ble i årene
fremover benyttet som
"bytteobjekter" av
Forsvarsmuseet og det havnet
derfor et ukjent, men relativt
stort, antall Krigskors på det
åpne samlermarkedet. Det er i
all hovedsak disse korsene man
finner til salgs og i private
samlinger.
Ettersom Krigskorset ikke har
noen form for offisiell
gravering (av navn eller
lignende), er det ofte kun solid
proveniens som kan knytte et
spesielt Krigskors til en
spesiell mottaker. Slike
Krigskors med evt. tilhørende
dokumentasjon vil oppnå en
vesentlig høyere pris i et
samlermarked.
På grunn av bla. disse faktorene
har aldri Krigskorset som
samlerobjekt oppnådd priser som
kan sammenlignes med andre lands
dekorasjoner av samme
nivå/klasse. Man ser f.eks. at
det engelske Victoria Cross ofte
selges for priser på flere
millioner kroner når de kommer
for salg på auksjoner.
Ytterligere informasjon
Ønsker du ytterligere informasjon om
Krigskorset anbefaler vi sterkt vår
studie om Krigskorset.
Her får man en detaljert gjennomgang av
medaljens utforming i tillegg til mye
ekstramateriale i form av bilder m.m. Du
finner mer informasjon i menyen øverst
til venstre på denne nettsiden. Se også
anbefalt litteratur om Krigskorset som ligger under
"Litteratur", samt severdigheter knyttet til
Krigskorset under "Museer &
Severdigheter". |
|
|
|
|
Så langt tilbake man kjenner historien, er
krigere blitt belønnet for mot og tapperhet i
felt.
Men da Tyskland invaderte Norge i 1940, hadde
vårt land ikke vært krigførende som selvstendig
nasjon siden korstogene. Det er derfor lett
forståelig at vi ikke hadde noe system for
belønning av soldater og offiserer for utvist
tapperhet i felt.
Ved kongelig resolusjon 23. mai 1941 vedtok
Regjeringen statutter for to nyopprettede
dekorasjoner, Krigskorset og Krigsmedaljen, og
den første tildelingen fant sted i Statsråd 12.
desember 1941.
|
|
Fra boken "Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren" -
Erik Gjems Onstad |
|
|
|
|
|
|
|
|
